klar, ferdig, kjør!

Idag har jeg hatt min aller siste forelesning på bachelor i barnevernspedagog på en stund. Fredag begynner bacheloroppgaven offisielt, og de neste par månedene blir dermed tilbrakt i bøker/foran datamaskinen for å klare å komme i mål med oppgaven. Bacheloroppgaven kommer til å bli kombinert med jobbsøk og jobb på Norstat, samtidig som jeg prøver å opprettholde et sosialt liv :P Med andre ord kan dette bli en interessant periode :P

Jeg fant et sitat idag, som sa følgende: "friendship isn't about who you've known the longest. It's about who walked into your life, said "I'm here for you" and proved it". Etter det siste året på NTNU kunne ikke dette sitatet passet bedre. Det siste året har jeg kommet mer i kontakt med mennesker jeg ikke kjente spesielt godt i begynnelsen av studiet. Disse menneskene har vist seg å bety mer for meg enn jeg noen gang kunne tenke meg :) Et nært vennskap skal etter min mening være tosidig. Det kan ikke basere seg på at en person gir, mens den andre tar imot. I dette tilfellet har det blitt et vennskap der begge parter er tilstede for hverandre. Vi kan le og spøke, i tillegg til at vi kan snakke om stort sett alt. I løpet av det siste året har jeg funnet venner jeg vet jeg kommer til å ha livet ut :)

uka som gikk...

Jeg merker at tida frem mot skriving av bacheloroppgave har gått innmari fort siden oppstart av semesteret i januar. Forrige uke var første uken siden januar at vi ikke hadde obligatorisk undervisning, dermed ble uken tatt litt rolig skolemessig. Uken har i stor grad bestått av pensumlesing på sofaen og noen dager jobb på Norstat, noe som egentlig har vært ganske greit. Søndag fikk jeg mulighet til å fotografere dåpen til sønnen av et vennepar. Barnet ble døpt i Nidarosdomen, og med tanke på at den forrige gudstjenesten jeg var i, fant sted i Brasil og gikk på portugisisk, var det en noe mer forståelig seremoni. Samtidig kan jeg vel egentlig ikke kalle meg selv kristen, og jeg ble dermed stående å bevege munnen mens resten av forsamlingen sang :P Familien fikk bilder fra både seremonien og festen etterpå, noe som har ført til at jeg nå har 74 bilder som skal redigeres og ferdigstilles i løpet av uken. Med andre ord blir det en del sene kvelder utover :P

Den kommende uka blir det noen dager på skolen, i forbindelse med kurs i litteratursøk til bacheloroppgaven. Vi har også første gruppeveiledning for oppgaven som skal skrives, det blir interessant å se hva som blir sagt der. Kan vel ikke akkurat si at jeg er spesielt fornøyd med veilederen jeg har fått på denne oppgaven, men noen ganger må man svelge unna et par kameler, og gjøre det beste ut av situasjonen. Dermed velger jeg å gå inn i dette med et åpent sinn, og prøve å få det til å fungere. En trøst er at jeg ikke er den eneste som har fått den gjeldende veilederen.

Ha en fortsatt fin kveld :)

jeg er ikke interessert i å vite hva du gjør med dama di!

Da har jeg gjennomført 3 dager på rad med jobb. Jeg har de siste 5 årene jobbet som telefonintervjuer for markedsundersøkelser. Gjennom jobben får man høre ganske mye foskjellig, for å si det mildt. Jeg har opp gjennom årene fått høre alt fra trusler om politianmeldelse til seksuell trakassering. Gjennom denne jobben blir man ganske herdet, sånn sett får du erfaring, men når du settes på høyttaler av en gjeng 16åringer som prøver seg på deg gjentatte ganger, blir du mildt sagt lei.

Men tilbake til overskriften: denne uka var det en person som sa han ikke kunne svare fordi han skulle inn og penetrere dama si. Altså, ting folk sier går inn det ene øret og ut det andre, men jeg har overhodet INGEN interesse av å vite hva du skal gjøre med dama di! Akkurat som at jeg ikke har noen interesse av å fortelle hva jeg har på meg, om jeg har kjæreste, eller om jeg er på tinder. Vil du ikke svare, er det opp til deg, men slutt å prøve å gjøre meg ukomfortabel. Det funker faktisk ikke, det bare irriterer meg.

Det har vært en noe stille periode på jobb, som har bidratt til at jeg har mista en del vakter den siste måneden, og jeg begynner seriøst å se frem til den dagen jeg kan si opp jobben.

Forrige helg var det vors på kollektivet. Det ble bra stemning med høy musikk og mye prat :) Kvelden endte på Downtown med et par drinker og en god del vann, sammen med ei venninne og samboeren hennes :) Grunnet en del frustrasjon over kollektivet, kunne humøret diskuteres litt når grensa hadde gått fra brisen til full, og av frykt for å si ting jeg kom til å angre på, endte jeg opp med å kræsje på sofaen til venninna mi! Ble dermed Naschpiel med koselig prat til ca 4.30 om morgenen, før noen av oss fant senga :P De mest ærlige samtalene har man jo stort sett i beruset tilstand, man har en tendens til å åpne seg mer. Erfaringsmessig tar det en god stund før jeg velger å åpne seg for folk uansett. Med de 2 her er det ikke noe problem, og jeg vil nå si de kjenner meg bedre enn de fleste :) 

Videre...

jeg har den siste tiden tenkt en del på hvordan livet ser ut fra høsten av. Hvor er jeg da? Hva gjør jeg? For snart 5 år siden kom jeg flyttende til Trondheim, klar for noe som skulle bli en fantastisk tid som fotostudent. I stedet for å gå ut i jobb etter studiet, gikk jeg videre og valgte barnevern. Jeg har ikke angret på noen av valgene, men studiene har gitt meg vidt forskjellige erfaringer. På fotostudiet var jeg langt mer innadvent og fokuserte på å lære faget. Da jeg begynte å studere barnevernspedagog, klarte jeg etter hvert å slippe meg langt mer løs. Jeg har gått over grenser jeg ikke trodde jeg skulle få til, jeg har blitt langt mer sosial enn jeg har vært på lenge.

Nå da studiet går mot slutten, og det bare er bachelor og muntlig eksamen igjen, tar jeg meg selv i å være redd for hva som kommer til å skje videre. På mange måter er jeg klar for å bevege meg ut i jobb. På andre sider har jeg fantastiske mennesker her oppe! Nei, jeg har ikke et kjæresteforhold som binder meg til Trondheim, men jeg har noen spesifikke venner som disse årene har vist meg hvor fantastisk flotte de er! Vi har hatt masse moro de siste årene. Vi har vært tilstede for hverandre gjennom både positive og negative perioder! Uten at jeg nevner navn, vet disse menneskene hvem de er. Jeg føler meg virkelig ikke klar til å måtte reise fra dem. 

SIT

Da var man igang med siste innspurt på barnevernsstudiet. Denne uka skal det leveres tema og problemsstilling for bachelor oppgaven, i tillegg til at vi har siste innspurt på samarbeidsprosjekt med sosionom-utdanningen. Prosjektet har foregått de siste 3 ukene, og skal resultere i 2 prosjektoppgaver, 1 om selve problemstillingen og 1 om gruppeprosessene. gruppa jobber med en oppgave som omhandler temaet familiegjenforening for enslige mindreårige flyktninger, med fokus på helse og integrering.

Fikk besøk av Martine på fredag. Lørdag ble det dermed skikkelig bursdagfeiring på kollektivet. vors startet i 19tida, og frem til vi dro ut, ble det konsumert en god del alkohol xD Med andre ord ble det en relativt redusert dag på søndagen. Vi fikk så og si ikke gjort noe fornuftig :P

Med tanke på at det for alvor begynner å nærme seg bacheloroppgave og muntlig eksamen, har jeg også begynt å se etter jobb. Siden jeg faktisk ikke har et forhold som holder meg igjen i trøndelag, så er jeg ganske fleksibel i forhold til det å flytte på meg for en jobb etter studiene, men jeg ser også at jeg har mennesker i Trøndelag som jeg ikke ønsker å flytte fra. Det siste året på studiet har glatt vært det beste, på tross av noen utfordringer her og der. Jeg har på mange måter blitt mer trygg på meg selv, i tillegg til at jeg vet hvilke venner som stiller opp i tide og utide <3 at="" avstanden="" blir="" de="" enda="" f="" forsvinne="" har="" her="" herfra="" hva="" ikke="" jeg="" kommer="" lyst="" men="" nn="" oppe="" p="" reise="" s="" samtidig="" sett="" til="" tt="" uansett="" vennene="" vet="">

Hva gjør man når livet snur seg mot deg

Som jeg skrev igår, er jeg i praksis i barneverntjenesten frem til jul. I seg selv er dette en praksis som krever at jeg er skjerpet hele tiden, både fysisk og psykisk. Hva gjør man da når det personlige livet tar en vending som sender deg rett i kjelleren? Av natur er jeg en person som ikke ønsker å vise at huet mitt er andre steder. Igår nevnte jeg også den fantastiske veilederen jeg har i praksis, som jeg valgte å informere da jeg ikke var helt tilstede psykisk. hun fikk meg til å innse at det er helt greit å vise at ting plager en, og det er noen ganger nødvendig å be om hjelp, og å lufte ting som er vanskelig.

Denne uken har jeg vært på seminar og sosialt samvær med kollegaer fra praksis. Det har vært utrolig moro å bli kjent med folk på en annen arena enn den vi vanligvis er på, men samtidig merket jeg på det at jeg ble veldig sliten psykisk av å prøve å skyve vekk egne tanker og følelser. Da vi utpå ettermiddagen hadde fritid før middag, falt jeg dermed helt sammen, og satt bare å skalv. Snakket en del med veileder rundt dette, og har klart å ta grep om den situasjonen jeg står i nå.

Avslutter innlegget med en tekst jeg relaterer til per nå:

"Broken Wings"

Wings of an angel
Replaced by beautiful scars
We're hidden in the dark
Time seems to stand still
The world is falling apart
So heavy on my heart
And it's raining
And it all comes crashing down
Anyone would give up
But not me not now

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

Turning the pages
Cuts like a knife once again
Where does the end begins?
Through all the stages
A silent fighter remains
You got to lose to win
Through the fire
And the smoke starts to clear
Anyone would give up
But not now not here

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

I said I never doubt it
Wrapped my hands around you
Changed my everything

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

Pick your battles

Lenge siden sist, men har helt ærlig ikke hatt spesielt mye på hjertet. Går nå 3.året på barnevernspedagog, og har forhåpentligvis en bachelor og en jobb i juni. Dette semesteret er jeg utplassert i praksis hos barneverntjenesten i Orkanger, og får se hvordan jobben fungerer i praksis. Jeg har vært der i 6 uker, og synes tida går alt for fort! Jeg stortrives!!! Jeg får være med på veldig mye forskjellig, jeg får ansvar og blir inkludert i arbeidsmiljøet, og har fått en fantastisk flink veileder!! 

Jeg ble fortalt denne uken at vi noen ganger som barnevernstjeneste må svelge unna en del kameler for å kunne beholde freden, noe jeg selv også har merket. Det har vært flere møter og situasjoner der jeg virkelig har villet si hva jeg mener, men samtidig har skjønt at jeg må la det være. Har fått litt drøfting i etterkant da, så får ut min mening uansett, bare ikke til de det gjelder, noe som jeg tror er like greit.