Hva gjør man når livet snur seg mot deg

Som jeg skrev igår, er jeg i praksis i barneverntjenesten frem til jul. I seg selv er dette en praksis som krever at jeg er skjerpet hele tiden, både fysisk og psykisk. Hva gjør man da når det personlige livet tar en vending som sender deg rett i kjelleren? Av natur er jeg en person som ikke ønsker å vise at huet mitt er andre steder. Igår nevnte jeg også den fantastiske veilederen jeg har i praksis, som jeg valgte å informere da jeg ikke var helt tilstede psykisk. hun fikk meg til å innse at det er helt greit å vise at ting plager en, og det er noen ganger nødvendig å be om hjelp, og å lufte ting som er vanskelig.

Denne uken har jeg vært på seminar og sosialt samvær med kollegaer fra praksis. Det har vært utrolig moro å bli kjent med folk på en annen arena enn den vi vanligvis er på, men samtidig merket jeg på det at jeg ble veldig sliten psykisk av å prøve å skyve vekk egne tanker og følelser. Da vi utpå ettermiddagen hadde fritid før middag, falt jeg dermed helt sammen, og satt bare å skalv. Snakket en del med veileder rundt dette, og har klart å ta grep om den situasjonen jeg står i nå.

Avslutter innlegget med en tekst jeg relaterer til per nå:

"Broken Wings"

Wings of an angel
Replaced by beautiful scars
We're hidden in the dark
Time seems to stand still
The world is falling apart
So heavy on my heart
And it's raining
And it all comes crashing down
Anyone would give up
But not me not now

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

Turning the pages
Cuts like a knife once again
Where does the end begins?
Through all the stages
A silent fighter remains
You got to lose to win
Through the fire
And the smoke starts to clear
Anyone would give up
But not now not here

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

I said I never doubt it
Wrapped my hands around you
Changed my everything

Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
Even with shattered dreams
I'm still gonna try
I'm still gonna fly
Even with broken wings
I can do anything
I found a strength I never knew I had in me
With these broken wings

Pick your battles

Lenge siden sist, men har helt ærlig ikke hatt spesielt mye på hjertet. Går nå 3.året på barnevernspedagog, og har forhåpentligvis en bachelor og en jobb i juni. Dette semesteret er jeg utplassert i praksis hos barneverntjenesten i Orkanger, og får se hvordan jobben fungerer i praksis. Jeg har vært der i 6 uker, og synes tida går alt for fort! Jeg stortrives!!! Jeg får være med på veldig mye forskjellig, jeg får ansvar og blir inkludert i arbeidsmiljøet, og har fått en fantastisk flink veileder!! 

Jeg ble fortalt denne uken at vi noen ganger som barnevernstjeneste må svelge unna en del kameler for å kunne beholde freden, noe jeg selv også har merket. Det har vært flere møter og situasjoner der jeg virkelig har villet si hva jeg mener, men samtidig har skjønt at jeg må la det være. Har fått litt drøfting i etterkant da, så får ut min mening uansett, bare ikke til de det gjelder, noe som jeg tror er like greit.

hva er normalt??

Er det noe 8 uker i praksis har lært meg, om jeg ikke lærte det før, så er det å misslike normalitetsbegrepet, spesielt når det kommer til kropp. Idag var jeg dum nok til å regne ut min egen BMI. Dum, sier jeg, fordi det eneste det gjør noe for, er selvtilliten. Ja, BMI kan være missvisende om man har muskler, men om man likevel veier mer enn et visst antall kg blir man da automatisk klassifisert som overvektig.

Skalaen går som følger: undervektig - normalvektig - overvektig - helseskadelig overvektig. Det enese en sånn skala gjør. er å plassere mennesker i bås, noe vi er flinke nok til allerede. I dagens samfunn kan man ikke vinne uansett! Er man for tynn, mobbes man, er man for stor, mobbes man. om man er på stadiet for normalvektig, finner folk noe annet å mobbe for. Noen som kan tenke seg hvordan verden hadde vært om alle menneskene hadde vært helt like?

Jeg kommer da tilbake til spørsmålet i tittelen på innlegget, for hva vil det egentlig si å være normal? er man normal om man veier rundt 60 kg, om man har fullført utdanning løpende, jobber en a4 jobb og har hus, mann, barn og hund innen man er 25? I dagens samfunn virker det som om man kan kalles normal om man har nettopp dette, mens de som velger folkehøgskole og kreative yrker, og kanskje bruker lenger tid på utdanningen sin, samt kanskje har litt mer på kroppen her og der, blir stemplet som outsidere!

Sporet av litt her, ser jeg nå, men poenget mitt er, at uansett hvordan man ser ut, kan man ikke vinne i dagens samfunn, som alltid har den virkningen at det trykker folks selvtillit lenger og lenger ned....Jeg for min del merker det både på praksisplassen og i treningshallen. Alle blikkene du får om du har litt mer enn andre, det er ikke spesielt hyggelig å se......:(

pensum, pensum og mer pensum

Det kommer igjen hvert eneste år, den ekle følelsen av å måtte stå opp mens det ennå er mørkt ute, dra på skolen, og ikke være hjem igjen før mørket er tilbake. Man kan trygt si at eksamenstida er her!

Er nå inne i siste uka med forelesninger dette semesteret, vet ikke helt om jeg skal tolke det positivt eller negativt, siden eksamen er om 2,5 uker og jeg føler jeg ikke gjør noe annet enn å lese, eller jobbe for tida :P Prøver å ta litt pauser innimellom, men det sier sitt når eneste pausen idag, var for å komme seg til lokalbutikken etter et brød og en flaske pepsi max. Ser forhåpentligvis dagslys igjen når eksamen er overstått, og kan så ta en etterlengtet juleferie :D Begynner for alvor å se frem til en tur hjem, og et besøk hos verdens skjønneste frisør, Maria, da kråkereiret nå begynner å bli skikkelig langt, i tillegg til at jeg begynner å få en smågrå ettervekst....kanskje bare min mening det, når det er så lyst ellers :P

Eksamensnervene har ikke kommet ennå, merker jeg tar ting litt med ro, og det stresser faktisk mer enn om jeg hadde gruet meg til eksamen, men siden det kun er en, tverrfaglig eksamen, og eksamensoppgavene kom igår, er det litt enklere å vite hva man er nødt til å jobbe med...

tar for øvrig en pause fra skolearbeid og legger inn litt redigerte bilder fra Barcelona, som jeg endelig har rukket å jobbe litt med :D

2012-2014-....?

I juni var en 2 år lang epoke på NKH over, 2 år som uten tvil har vært intense, og til tider ekstremt utfordrende, både fysisk og psykisk, men samtidig som jeg har lært utrolig mye, og fått en sjanse til å utfolde meg fotografmessig. Jeg kan tydelig se nivåendringen fra jeg begynte på sund i 2010, og ikke kunne det tekniske i det hele tatt, til NKH i 2012, der jeg skjønte at selv om jeg kunne noe, hadde jeg masse igjen å lære, og frem til i år, da bildene mine hang på utstilling på Nordic light i Kristiansund! på 2 år her oppe har jeg lært en masse faglig som jeg tar med videre og fortsetter og jobbe med, samtidig som jeg tok stedet til å flytte til en helt ny by, lære å bli kjent med folk og finne meg til rette i studielivet.

Nå er høsten for alvor igang, og i august begynte jeg på et bachelorstudie som barnevernspedagog, fortsatt her oppe i trondheim. Dette betyr ikke at jeg legger fotografi på hylle, ikke i det hele tatt, men det betyr at jeg ønsker å kunne ha noe som er litt mer sikkert jobbmessig, men som jeg likevel kanskje kan kombinere foto med. Oppstarten på studiet har vært utfordrende nok i seg selv, vi er ca 120 stk i klassen, og det er langt mer teori enn jeg har hatt siden vgs, så dagene består for det meste av skole, jobb og lesing, samtidig som jeg greier å være langt mer sosial enn på NKH! Er veldig glad for å ha tatt dette valget, og stortrives på studiet mitt :D

Tilbake til fotograferinga, for et par uker siden dro jeg på tur til Barcelona med pappaen! 4 dager i en fantastisk by som absolutt bør oppleves, deilig mat, god vin og en hel masse ting å se, alt fra Sagrada Familia, til Parc Guell og en utrolig kul labyrintpark, og masse mer! Legger ved et par bilder fra tur her :D Skal bli flinkere til å blogge utover :D

28.09.13

Dagens samfunn krever at vi skal leve opp til forventninger. Vi skal ikke skille oss ut, veie for mye eller for lite, ha feil klær eller opptre på måter som gjør at vi blir lagt merke til. Men hvorfor det egentlig?

Hvorfor skal folk være så engstelige for å være seg selv? Det er de små detaljene som skiller oss ut fra hverandre, som gjør oss til de vi er! Veier man for mye, har man flere synlige tatoveringer, eller går i feil farge, så frosses man ut, dette er mest vanlig i ungdomsårene, men forekommer også på videregående, og til og med i arbeidslivet.

jeg er for tiden på et punkt i livet, der jeg virkelig ikke bryr meg. Jeg gjør det jeg vil, jeg går i det jeg føler meg vel i, og jeg er sammen med de jeg vil, men likevel er dette et emne som er vanskelig å diskutere.

uansett tid i livet, så vil du møte mennesker som ikke godkjenner det du gjør, personene du henger med, eller livet du lever generelt. Svaret er enkelt, folk har ikke noe med det, gjør det du vil når du vil, live laugh love!!

Det var dagens lille preken fra meg :) svever litt for tida og nyter livet, med alt deg innebærer!! Ikveld blir det film og pizza med Eirin og Hege, gleder meg! Midt i redigering av mote oppgave nå, som skal inn neste onsdag, bilder kommer :)

god sommer :)

Hei folkens :)

Først av alt, god sommer! har vært hjemme 3 uker etter endt eksamen, og uten trådløst internett, ganske deilig egentlig. Til tross for pøsende regn har jeg gjort en god del. Ukene har inkludert masse skravling med martine og grethe, 3 dager i Ås, en helg i Sandefjord, ny tatovering( på ribbeina), besøk av eirin og konsert med Kaizers Orchestra med Hanna :) sistnevnte var fredagskvelden da stormen Geir traff Oslo, altså hadde vi 6 timer stående i PØSENDE regnvær!!!! så ut som drukna katter da vi kom hjem :)

Har blitt tatt en del bilder til tross for 3 uker drittvær, med kanskje 2 dager sol, men helt ok å komme meg hjem en tur. Skulle egentlig reist tilbake fredag 5.juli, men fant ut at jeg skulle bli noen dager ekstra siden jeg ikke fikk noe vakter. Søndag ringte Martine og spurte om jeg ville komme til volda, så endte med spontant tur med nattbussen til Volda, og befinner meg nå her oppe, hos verdens beste jenter, utrolig deilig!! Ble en kveld på fylla så det holdt, dermed var det 3 jenter som var fullstendig slakt i går og lå rett ut på sofaen med one tree hill på dvd og junk food. kom oss ut en tur da det klarna opp utpå ettermiddagen.

nå skal sekken pakkes før kursen settes mot trondheim ikveld :( da blir det jobb, besøk av pappa, og en del faddergreier før jeg stikker hjem en tur, noen dager til Hønefoss og en tur til fredrikstad! mye farting, men moro er det :)