1 uke igjen til jeg drar nordover, og 12 dager til skolestart.
Åssen har det seg sånn, at når man vil tida skal gå sakte så går den ekstremt fort, og omvendt? Føler at den siste uka har gått i et helt vanvittig tempo, og det er plutselig bare 7 dager til jeg reiser, skulle ønske det kunne ro ned litt.
Ikke misforstå, joda, gleder meg til å begynne på noen år på NKF, men samtidig, blir i en helt ny by som jeg ikke kjenner, med en masse folk jeg ikke kjenner, og tror det jeg gruer aller mest for, er å reise fra kjæresten, og bestevenninna mi:(
Året har gått i et kjempetempo, med jobb, jobb, og mer jobb. Jeg har funnet 2 venner jeg setter utrolig stor pris på, som jeg vet jeg kommer til å ha i mange år fremover, vi har gjort en god del syke prosjekter, alt fra fotografering med 4 liter melk på operataket, til fyllekvelder, til storshopping, til trøndelagstur, til tatovering, til bakesession utover natta og mye mer. Dette er minner for livet. Dette året, samt folkehøgskoleåret har dermed gått til å skape alle de venneminnene jeg ikke fikk på ungdomskolen og videregående, minner jeg trodde, frem til for 2 år siden, jeg kunne leve uten.
Jeg har oppdaget at uansett hvor mye og hvor ofte man gjentar, man trenger ikke andres godkjennelse, så gjør du det, til en viss grad i hvert fall. Uansett hva man sier, man trenger å vite at man settes pris på, og gjengen fra Sund, samt Martine, Marianne og Kim har bidratt til dette i en ekstremt stor grad, jeg har ikke ord for hvor stor pris jeg setter på dere, dere er rett og slett fantastiske!!!!! Kommer til å savne dere noe helt vanvittig!!!!!!!!!!
Men tror at det som skremmer mest, er at jeg vet ikke hva som venter der oppe? Nå skal jeg ut i voksenlivet, som student på høyere utdanning. Jeg skal gjøre noe jeg virkelig elsker, noe jeg tror jeg faktisk kan få til, men samtidig må jeg kunne ha et sosialt liv, jeg må komme meg ut av hybelen min, kunne få venner der oppe, gå ut, oppleve den byen som blir mitt hjem i de neste årene fremover, hvertfall det neste året, tar det litt som det kommer. jeg må kunne klare å skape meg et liv der oppe.....
Åssen har det seg sånn, at når man vil tida skal gå sakte så går den ekstremt fort, og omvendt? Føler at den siste uka har gått i et helt vanvittig tempo, og det er plutselig bare 7 dager til jeg reiser, skulle ønske det kunne ro ned litt.
Ikke misforstå, joda, gleder meg til å begynne på noen år på NKF, men samtidig, blir i en helt ny by som jeg ikke kjenner, med en masse folk jeg ikke kjenner, og tror det jeg gruer aller mest for, er å reise fra kjæresten, og bestevenninna mi:(
Året har gått i et kjempetempo, med jobb, jobb, og mer jobb. Jeg har funnet 2 venner jeg setter utrolig stor pris på, som jeg vet jeg kommer til å ha i mange år fremover, vi har gjort en god del syke prosjekter, alt fra fotografering med 4 liter melk på operataket, til fyllekvelder, til storshopping, til trøndelagstur, til tatovering, til bakesession utover natta og mye mer. Dette er minner for livet. Dette året, samt folkehøgskoleåret har dermed gått til å skape alle de venneminnene jeg ikke fikk på ungdomskolen og videregående, minner jeg trodde, frem til for 2 år siden, jeg kunne leve uten.
Jeg har oppdaget at uansett hvor mye og hvor ofte man gjentar, man trenger ikke andres godkjennelse, så gjør du det, til en viss grad i hvert fall. Uansett hva man sier, man trenger å vite at man settes pris på, og gjengen fra Sund, samt Martine, Marianne og Kim har bidratt til dette i en ekstremt stor grad, jeg har ikke ord for hvor stor pris jeg setter på dere, dere er rett og slett fantastiske!!!!! Kommer til å savne dere noe helt vanvittig!!!!!!!!!!
Men tror at det som skremmer mest, er at jeg vet ikke hva som venter der oppe? Nå skal jeg ut i voksenlivet, som student på høyere utdanning. Jeg skal gjøre noe jeg virkelig elsker, noe jeg tror jeg faktisk kan få til, men samtidig må jeg kunne ha et sosialt liv, jeg må komme meg ut av hybelen min, kunne få venner der oppe, gå ut, oppleve den byen som blir mitt hjem i de neste årene fremover, hvertfall det neste året, tar det litt som det kommer. jeg må kunne klare å skape meg et liv der oppe.....
selvom vi skal gå på forskjellige skoler, så har du alltid meg oppi trondheim! see you there! klem sofie
SvarSlettcya there, glad i deg <3
SvarSlett