Er det noe 8 uker i praksis har lært meg, om jeg ikke lærte det før, så er det å misslike normalitetsbegrepet, spesielt når det kommer til kropp. Idag var jeg dum nok til å regne ut min egen BMI. Dum, sier jeg, fordi det eneste det gjør noe for, er selvtilliten. Ja, BMI kan være missvisende om man har muskler, men om man likevel veier mer enn et visst antall kg blir man da automatisk klassifisert som overvektig.
Skalaen går som følger: undervektig - normalvektig - overvektig - helseskadelig overvektig. Det enese en sånn skala gjør. er å plassere mennesker i bås, noe vi er flinke nok til allerede. I dagens samfunn kan man ikke vinne uansett! Er man for tynn, mobbes man, er man for stor, mobbes man. om man er på stadiet for normalvektig, finner folk noe annet å mobbe for. Noen som kan tenke seg hvordan verden hadde vært om alle menneskene hadde vært helt like?
Jeg kommer da tilbake til spørsmålet i tittelen på innlegget, for hva vil det egentlig si å være normal? er man normal om man veier rundt 60 kg, om man har fullført utdanning løpende, jobber en a4 jobb og har hus, mann, barn og hund innen man er 25? I dagens samfunn virker det som om man kan kalles normal om man har nettopp dette, mens de som velger folkehøgskole og kreative yrker, og kanskje bruker lenger tid på utdanningen sin, samt kanskje har litt mer på kroppen her og der, blir stemplet som outsidere!
Sporet av litt her, ser jeg nå, men poenget mitt er, at uansett hvordan man ser ut, kan man ikke vinne i dagens samfunn, som alltid har den virkningen at det trykker folks selvtillit lenger og lenger ned....Jeg for min del merker det både på praksisplassen og i treningshallen. Alle blikkene du får om du har litt mer enn andre, det er ikke spesielt hyggelig å se......:(
Skalaen går som følger: undervektig - normalvektig - overvektig - helseskadelig overvektig. Det enese en sånn skala gjør. er å plassere mennesker i bås, noe vi er flinke nok til allerede. I dagens samfunn kan man ikke vinne uansett! Er man for tynn, mobbes man, er man for stor, mobbes man. om man er på stadiet for normalvektig, finner folk noe annet å mobbe for. Noen som kan tenke seg hvordan verden hadde vært om alle menneskene hadde vært helt like?
Jeg kommer da tilbake til spørsmålet i tittelen på innlegget, for hva vil det egentlig si å være normal? er man normal om man veier rundt 60 kg, om man har fullført utdanning løpende, jobber en a4 jobb og har hus, mann, barn og hund innen man er 25? I dagens samfunn virker det som om man kan kalles normal om man har nettopp dette, mens de som velger folkehøgskole og kreative yrker, og kanskje bruker lenger tid på utdanningen sin, samt kanskje har litt mer på kroppen her og der, blir stemplet som outsidere!
Sporet av litt her, ser jeg nå, men poenget mitt er, at uansett hvordan man ser ut, kan man ikke vinne i dagens samfunn, som alltid har den virkningen at det trykker folks selvtillit lenger og lenger ned....Jeg for min del merker det både på praksisplassen og i treningshallen. Alle blikkene du får om du har litt mer enn andre, det er ikke spesielt hyggelig å se......:(
